Bibliotekbrukerens informasjonssøking

Postet av' Åsel Tømmerdal den 3 December 2008 | 0 Kommentarer

Tagger: informasjonssøking, brukegrenssnitt, bibliotekkataloger

Brukergrensesnitt i bibliotekkataloger - hvordan støttes sluttbrukerens informasjonssøking? 

Dette er tittelen på min masteroppgave fra NTNU høsten 2007 der jeg tok for meg brukegrenssnittet til 14 bibliotekkataloger av ulik type og så på hvordan søkegrensesnittet ga støtte til sluttbrukerens informasjonssøking, og om nye designløsninger som web 2.0 og FRBR modellen ga bedre eller støtte på andre områder i informasjonssøkeprosessen enn de tradisjonelle katalogene.

For å finne ut mer om dette lagde jeg et rammeverk der egenskaper fra "Guidelines for OPAC design" og egenskaper som ble funnet hensiktsmessige i forskning på brukeradferd i bibliotekkataloger ble knyttet til 4 utvalgte delprosesser i Marchioninis rammeverk for informasjonssøking.  De fire delprosessene som ble valgt ut som de viktigste for søking i bibliotekkataloger var:

1. Artikulering av informasjonsbehovet
2. Formulering av spørring
3. Undersøkelse av søkeresultatet og til slutt
4. Refleksjon, iterasjon, stopp. 

Katalogene jeg så på ble kategorisert i tre hovedkategorier: tradisjonelle, FRBRiserte og kataloger med s.k. 3 generasjonsegenskaper.  Det siste vil si for eksempel wordclouds, rangering av resultat etter relevans, ulike browsemuligheter osv.

Funnene kan kort oppsummeres slik:  Kataloger som har implementert 3. generasjonsegenskaper gir bedre støtte til artikulering av informasjonsbehov, ved å vise termer som kan brukes i søk, gi ulike muligheter for browsing og vise litt av vha slags dokumetner som katalogen ineholder informasjon om i form av "wordclouds".  De tradisjonelle katalogene - som det er flest av - ga dårligst støtte til til denne innledende prosessen. Det er ikke store forskjeller mellom ulike katalogtyper når det gjelder støtte til formulering av spørring.  De fleste har både helt enkle søkeskjema med et enkelt felt for fritekst søking til mer avanserte.  Noen kataloger gir bedre støtte ved at de har stavekontroll, foreslår alternative søkeord osv. når brukerens søk ikke gir treff. 

Når det gjelder undersøkelse av spørreresultat kan dette være en omstendelig og vanskelig prosess for sluttbrukeren.  Søk genererer ofte lange trefflister, eller i mange tilfelle ingen treff.  Ofte må brukeren bla seg igjennom lange trefflister, eller omformulere en spørring uten å få noen pekepinn på hvorfor første forsøk ikke ga noen treff.  Nye designløsninger er forbedringer på dette viktige området i søkeprosessen. 

Gjennom bruk av FRBR modellen komprimeres og grupperes relaterte poster i søkeresultatet og gjør det mer oversiktlig for brukeren, videre gir nye designløsninger som s.k. fasettert browsing (der man sammen med trefflisten får en komprimert visning av innholdet i det, for eksempel antall poster av hver forfatter, innen hvert emne, på hvert språk osv.)  bedre støtte enn det som har vært vanlig.  Siste delprosess som jeg tok for meg i masteroppgaven - refleksjon over søkeresultatet - krever at kataloggrensesnittet gir nok informasjon til at brukeren kan vurdere relevansen til hele søkeresultatet for å se om spørringen burde omformuleres, innsnevres eller utvides på en eller annen måte.  Videre at brukeren får nok informasjon til å kunne vurdere relevansen til hver enkelt informasjonsressurs som er funnet gjennom søket, og om grensesnittet gir en pekepinn på hvordan søket kan omformuleres.

Nytten av web 2.0 (altså brukergenererte data/informasjon) i katalogene har vært diskutert, og det er kanskje på dette området det kan komme til nytte for brukeren.  Det kan gi en pekepinn om hvordan andre brukere har vurdert nytten av dokumentet. 

Vi ser at det skjer noe i utviklingen av de mest brukte biblioteksystemene i Norge.  Mikromarc tar ibruk elementer fra FRBR modellen i sitt nye websøk, og Bibliofil viser en karusell med nye eller relevante bokfronter - noe som gir brukeren mulighet for å komme over interessante bøker som han/hun ikke kjente til.  Bibliofil tilbyr også fasettert browsing i sine trefflister.

Vi ser at mange biblioteker tilbyr brukerene sine "ferdig søk" i katalogen på sine nettsider der det er relevant, for eksempel lenke til en treffliste med bibliotekts julebøker for barn i disse tider.  Bibliotekets nettsider og den informasjonen som finnes der blir dermed en inngang til bibliotekets ressurser og kan ved gjennomtenkt utforming og informasjonsarkitektur være et element som støtter opp om brukeren i informasjonssøkingen. I dag er imidlertid grensesnittet til katalogen i de fleste tilfeller adskilt fra bibliotekets nettsted både visuelt når det gjelder design/grensesnitt og domene.  Bibliotekenes nettsteder blir lite brukt, og den bruken som er vanligst er bruk av biblioteksystemenes funksjonalitet som søk, administrering av egne lån osv.  Kanskje ville nettstedet bli mer interessant hvis bibliotekets ressurser og de data som finnes i katalogen ble satt inn i den konteksten som informasjon på nettstedet gir??